Røstad er vel mitt største forbilde, men eg prøver å få til ting insprirert av andre makere, au. Eg gjer dekoren forholdsvis enkel. Vil heller bruke tida på å lage fleire feler.
Eg bruker stemmeskruer med utveksling (Wittner) som er lette å stemme.
I 1988 ba Vidar Lande meg lage ei hardingfele uten rosing og perlemor og med
fiolinform på lokket og lydhola og krøll istaden for løve/drake. Men elles som
ei vanleg hardingfele: samme hals og strengelengde, og med understrenger.
(Vidar ville ha heile 6 understrenger.) Han føreslo å kalle ho
for "setesdalsfele", då han meinte den passa godt for setesdalsslåttar.
Hardingfela er tolleg ung i Setesdal, og slåttane er kanskje fortsatt
litt prega av fiolin?
Seinare har eg forstått at f.eks. Per Hardestam allerie
hadde laga omtrent det samme i Sverige utan å bruke det navnet. Eg har blitt
litt tvisynt på å kalle ho "setesdalsfele". Noen vil heller kalle ho
"bastardfele". Det kan ein vel au.