Å lage enda ei ny fele er alltid ei utfordring, men kanskje litt ensformig. Jeg har hatt anledning til også å lage noen mer uvanlige instrumenter. Ett av disse er:

Viola d'amore

Den var mest populær på 1700-tallet, og ble brukt både av amatører og virtuose proffer. Dens fetter i Norge: Hardingfela, har nå perfeksjonert ideen med understrenger i 300 år, mens Viola d'amoren nesten gikk ut av bruk på begynnelsen av 1800-tallet.
Jeg har tegna min egen modell med utgangspunkt i et instrument laga av Johann Udalricus Eberle. Men den "Eberleen" har hele 7 spillestrenger. Det synes jeg er en litt vel barokk overdrivelse, så jeg lager den også med 6.
Jah! Mange strenger: Stemming var alltid et problem med dette instrumentet; 6 eller 7 spillestrenger, pluss samme antallet resonansstrenger kan være slitsomt. Instrumentet er ment å være historisk autentisk, men jeg har tillatt meg å lage en strengeholder med moderne finstemmere for understrengene. Dermed skulle sjøl det å stemme en Viola d'amore ha blitt ganske greitt!